Skip to content

En blogganbefaling!

februar 26, 2010

Jeg har egentlig tenkt på det ganske lenge, men i dag fikk jeg et spark bak og bestemte meg for å endelig gjøre det. Her ute i bloggisfæren finner man mange meninger og innblikk i manges liv. Og nettopp det at man får titte litt inn gjennom vinduet til andre mennesker er både litt spennende og litt skummelt. Og noen blogger gir meg definitivt mer enn andre! Derfor har jeg lenge tenkt på å skrive et innlegg om nettopp en blogg som gir meg MYE. Dessuten tror jeg kanskje at denne bloggerene trenger en liten oppmuntring akkurat nå.

Bloggen jeg ønsker å gi det lille ekstra er nemlig søte Tara med sin blogg Happy in pink. Og hva er da så spesielt med denne bloggen? Hva er det som gjør at denne skiller seg ut i mengden av andre hverdagsblogger? Jo Tara er en svært god mor, ja faktisk i mine øyne definisjonen på en god mor. Hun deler sine hverdagsøyeblikk med sine lesere på en slik måte at hennes kjærlighet for sine sønner lyser gjennom hvert eneste innlegg. Jeg kan rett og slett kjenne hvor hengiven denne moren er, og er dypt ydmyk for måten hun klarer å få dette fram på.

Taras vakre sønn Mikael er autist, og gjennom Taras blogg og Mikaels egen blogg får vi utenforstående et lite blikk inn i en autistisk verden. Og hvilken verden vi får se! Mikael er dypt engasjert i elektriske duppedingser og jeg blir fasinert av å lese hvordan Tara og Mikael besøker dagligvarebutikker og elektriske stormarkeder for å studere vaskemaskiner og kassalapper.

Tara er utrolig flink til å ta bilder av sin verden. Hun tar vakre bilder hvor hun klarer å vise fram to fantastisk flotte gutter og man kan kjenne hennes kjærlighet i hvert eneste bilde. Jeg er imponert over hvilken respekt hun viser begge sine gutter, og hennes positive tone gjør at jeg får dårlig samvittighet over hvordan jeg selv er sammen med mine egne barn. Hadde alle mødre bare vært halvparten så engasjerte som Tara er!

Så kjære kjære Tara… Dette er et lite skryteinnlegg fra en totalt ukjent mor… Jeg har aldri truffet deg, men jeg skal si du har klart å treffe meg midt i hjertet allikevel.. Tusen tusen takk for at du deler din hverdag med oss andre! Du har to nydelige barn, og du er en veldig flott dame som jeg bøyer meg dypt for. Håper du fortsetter å la oss smugtitte inn i din verden!

Advertisements
5 kommentarer leave one →
  1. februar 26, 2010 9:59 pm

    Helt enig! 😀

  2. februar 26, 2010 10:55 pm

    Jeg signerer også denne 🙂

    Har nettopp hatt et innlegg om hvordan man oppfører seg overfor andre mennesker .. omtrent samtidig fikk Tara denne kommentaren … Dette har gitt meg veldig mye å tenke på ifht blogging og mine medmennesker – på og utenfor nett.

    Jeg har hatt gleden av å følge Tara en god stund – og det er med glede jeg åpner bloggen hennes hver eneste gang. Denne gangen ble jeg litt satt ut – og med rette føler jeg.

    Er blogg-offline i disse dager pga sykdom – men denne «debatten» klarer jeg ikke å la være å følge med på.

    Ha ei fortsatt fin helg .. tror jeg skal snoke litt mer inne på bloggen din når jeg er tilbake igjen.

    Toril

  3. februar 27, 2010 9:29 am

    Takk for kommentarer! Jeg liker det når bloggverdenen er et hyggelig sted og man får hyggelige og koselige kommentarer! I alle fall når det er snakk om en hverdagsblogger som lar oss titte inn på lur!! Hvilken rett har man til å kritisere et annet liv liksom?

  4. februar 27, 2010 10:05 am

    kjære deg…vet ikke helt hva jeg skal si nå, men jeg ble dypt rørt og UTROLIG glad for innlegget ditt:) jeg har fått så mye positiv respons…og det er så uendelig godt å vite at det er så mange der ute som tar sterk avstand fra meningene til S.
    at du setter så stor pris på bloggen vår, gjør meg så ydmyk og veldig varm om hjertet…jeg har alltid tenkt på bloggen som liten og «ubetydelig», mest for å bevare minner for fremtiden…den er fremdeles liten, men jeg ser nå at den ikke er ubetydelig lenger…for det er faktisk mennesker der ute, som er i liknende situasjon som meg, som finner støtte og trøst i å lese om M. Kanskje mine små innlegg om Mikaels hverdag er med på å ufarliggjøre hvordan noen ser på autisme…etter S. sin kommentar har jeg tenkt mye på holdninger til disse barna (og voksne)…holdninger betyr alt…og det jeg sitter igjen med etter denne opplevelsen er en tristhet over at slike holdninger som S. har finns der ute blant de som jobber med barna våre…OG en enorm takknemlighet over at alle de som jobber med min gutt hodet og hjertet på rett plass, og ser Mikael som et helt menneske og ikke bare en diagnose!!

    dette ble langt, men som du vet så engasjerer det meg;)

    jeg er så glad for at du følger oss på bloggen min…og at du virkelig setter pris på den:)
    sender deg en varm klem fra både meg og Mikael:)

  5. februar 28, 2010 1:19 pm

    Flott innlegg, Kari-Anne! Selv har jeg fulgt med Tara en god stund, og du klarte å sette ord på akkurat det samme som jeg føler!

    Flott blogg du har, forresten – her kommer jeg igjen senere!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: