Skip to content

Det gode selskap…

februar 15, 2010

Hvordan kommer man seg inn i det gode selskap? Verden er full av selskap man ikke blir invitert til, og noen av dem ønsker man helt klart å være en del av. Det kan godt hende man selv også arrangerer noen selskap ANDRE skulle ønske de var del av, og det kan kanskje være godt å kjenne på følelsen av å ikke helt strekke til, følelsen av å aldri bli helt akseptert. På den måten kan man innse at man burde invitere flere inn i SITT gode selskap.

Men hva skal man da gjøre.. Ja den som kunne vite det! Skal man spille et skuespill slik at man tilsynelatende passer inn i det etterlengtede selskap? Ulempen er at man blir en smule falsk. Kanskje så falsk at man rett og slett kan utslette deler av seg selv? For hvor kan man virkelig være seg selv? Dersom man hele tiden har en annen rolle? Kan man da være seg selv noe sted? Blir ikke livet fryktelig overflatisk og trivielt? Men hvem bryr seg egentlig? Er man så egosentriske at man kun setter seg selv under lupen? Er menneskene i stand til å se andre enn seg selv?

Hva er løsningen da? Kanskje løsningen er å få snakke om sine tanker og følelser? Men hvem vil høre? Hvem bryr seg egentlig nok? Er det noen som uselvisk hører på andre mennesker og oppriktig bryr seg? Hvor kan man tillate seg å være seg selv? Er det et sted der man VIRKELIG kan være seg selv? Virkelig kan føle seg trygg?

Man må velge sine kamper. Kanskje man må lære seg å være litt slu? Kan man ved å være litt slu infiltrere det gode selskap? På den andre siden kan man stille seg spørsmålet om hvor viktig dette hersens selskapet er. Er selskapet virkelig verdt å kjempe for? Er det en kamp man ønsker å kjempe? Ikke alltid, men kanskje noen ganger? For følelsen av anerkjennelse er uten tvil en berusende følelse. Følelsen av å høre til, følelsen av at akkurat det DU gjør er betydningsfullt.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke er helt i det gode selskap. Har jeg anerkjennelsen? Klarer jeg å bevise at jeg duger? Er jeg den mammaen, datteren, konen, kollegaen, læreren, vennen eller voksenpersonen som mine medmennesker ønsker at jeg skal være? Er jeg det jeg selv ønsker å være? Er det viktig å tilpasse seg andres idealer? Eller bør man kjempe for sine egne?

Jeg innrømmer det gjerne… Jeg vil inn i det gode selskap. Jeg VIL ha anerkjennelsen. Jeg VIL føle meg god nok. Og jeg har tatt et valg. Jeg ønsker ikke å gi andre denne følelsen jeg har akkurat nå. Hos meg skal man ikke trenge en invitasjon. Her er det åpent hus!

Advertisements
2 kommentarer leave one →
  1. februar 21, 2010 1:21 am

    Hei Karianne..

    Jeg er veldig for åpent hus!! Helt med på den tanken 🙂 Og selvfølgelig er du god nok! Men det er lett å tvile på seg selv.. Og lure på det innimellom.. Om man er god nok mor, venninne, søster, kone etc.. Man vil nok aldri få fullstendig svar på det, men i mellomtiden kan vi si til alle at vi har åpent hus, og at alle skal føle seg velkommen og god nok i våre hus! 🙂 Fortsatt god helg..klem fra Linda 🙂

  2. februar 22, 2010 4:15 pm

    Åpent hus er jeg absolutt for, men det hjelper jo ikke når ganske så mange ikke er for det!
    Fin blogg forresten!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: