Skip to content

Feriemodus…

juli 6, 2009

36 dager igjen av ferien.. Det finnes helt klart en feriefelle når man har lærerferie. Man går ut i ferie og tenker at det er så LENGE til jeg skal på jobb igjen at jeg kan bare ta livet med ro lenge til.. Og hva skjer? Jo vips sniker dagene seg avgårde helt uten at man merker det. Og hva skjer da? Jo, man våkner opp en vakker dag i august og innser at ferien brått var forbi! Og hva fikk vi brukt ferien til? Vel.. stort sett ingenting! Den fella har vi gått i før, og jeg frykter at jeg kanskje er i ferd med å gå i den igjen.. Tror jeg må legge noen konstruktive planer!

Vi har klart å ta oss en liten ferie i år da.. Vi reiste til fjells sammen med et vennepar. Skal si det var godt! Temperaturen var bare helt fantastisk! Ikke for varmt, men helt nydelig t-skjortevær og strålende sol! Helt perfekt!

Et av målene for fjelloppholdet var et besøk på Langedrag. Verken jeg, Prinsen eller Prinsessen hadde vært der tidligere, og jeg skal si jeg ble positivt overrasket. Riktignok har Vaktmesteren vært der før, men hans reiseskildringer er vel ikke alltid så veldig spennende. En ting som slo meg under oppholdet på gården, var at alt egentlig ble ganske surrealistisk! Hvorfor? Jo hør bare her… For det første.. Det springer et par reinsdyr rundt omkring. Helt løse, ingen bur, ingen innhegninger, kun med ei bjelle rundt halsen. Ikke det at reinsdyret i seg selv er så utrolig, men det faktum at dette dyret rett og slett var en smule selskapsykt! Dyrene tuslet rundt og var tydelig nysgjerrige på hva alle vi menneskene drev med.

reinsdyr

En annen litt merkelig opplevelse var da Prinsen og Prinsessen «gikk tur» med gaupa. De hadde heldigvis et trygt gjerde mellom seg og den lille kattepusen! Selv om dyret ser ganske harmløst ut, skal man ikke se bort i fra at pusen så på mine barn som en potensiell middag…

gaupe
For ikke å snakke om elgen da.. Hvem har for vane å klappe på en elg? Og fôre den med rå poteter fra hånda? Vel.. Man skal kanksje tenke litt på at det ikke er ALLE elger som liker å kose! I alle fall ikke om man treffer en vill skapning i skogen. Det er kanskje litt vanskelig å forestille seg elgen som et potensielt farlig dyr når man ser lille Svea. Dette er en liten babyelg som ble borte fra mammaen sin. Den stakkars lille skapningen har fått en ny mamma da, men denne har ikke horn og pels. Og hva skjer da? Jo lille Svea tror hun er et menneske!

svea

Det var selvfølgelig også ganske spennende å se på ulvene. De sosialiserte ulvene var jo rett og slett bare oppblåste små bissevover! 🙂 De var like lykkelige over å se en av sine menneskevenner som Oscar blir når jeg kommer hjem fra jobb. Det er et paradoks at Langedrag og Dyreparken i Kristiandsand har så forskjellige framstillinger av dyrene. I Kristiandsand er man heldig om man ser en ulv langt i det fjerne, mens på Langedrag er ulvene svært synlige, og de kan til og med besøkes! Jaja.. Hva er egentlig det rette? Kanskje vi burde spørre ulven? Eller som Prinsen så fint prøvde seg på her om dagen. Husets egen ulv (dvergschnauzeren) skulle nemlig få en liten runde for å få fart på magen. Jeg ba Prinsen ta en liten tur med ham, men da ble det en del protester fra den lille mannen. Hvordan kunne jeg vite at hunden måtte bæsje? Svaret Prinsen fikk var som følger: «Dersom du spør Oscar om han må bæsje og han svarer nei, DA kan du slippe å gå en tur med ham….». Prinsen gikk slukøret en liten tur, og husets ulv fikk bæsjet før han skulle sove.. Monstermamma? JEG???

ulv

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: