Skip to content

Berlinerpoplene

januar 12, 2009

Jeg blir bare så utrolig trist! Sitter nå å ser siste episode av «Berlinerpoplene» på NRK1. Jeg har lest alle bøkene til Anne B. Ragde og må bare si at avslutningen på trilogien rett og slett gjør meg nitrist.

Gjennom hele føste boken synes jeg historien om familien på Neshov rett og slett var fortreffelig. Skildringene av Tor, Erlend og Margido er rett og slett fantastiske. Jeg kan se for meg det danske parets leilighet og alle Swarowskikrystallene. Jeg kan nesten kjenne luktene i det gamle huset på Neshov. Det var rett og slett en historie full av det meste og ikke minst håp. Håpet om en ny hverdag, en ny framtid. Andre bok var også full av håpet, men etter siste boken føler jeg meg rett og slett bare tom. Det er akkurat som om alt håpet er ute, all framtid er liksom bare vekk! Jaja.. de homofile gutta får barn, og framtiden er vel tatt hånd om på et vis, men hva med den dysfunksjonelle familien? Den virker ganske håpløs og ikke minst framtidsløs.

Jeg lurer egentlig på hvorfor jeg blir så trist. Kanskje det er et indre behov for å se håpet og se framover? Kanskje er det en streben etter happy ending? Kanskje det er en redsel for at min egen tilværelse skal bli kommunikasjonsløs og uten framtid? Jeg tror jeg har et behov for å se at det dysfunksjonelle tross alt kan endres, at det finnes et håp selv om alt kan virke svartere enn natten selv.

Så hvordan oppfatter jeg egentlig bøkene til Ragde? vel.. jeg ser en gammel mann som har hatt et tøft liv og som egentlig ikke har det stort bedre på eldresenteret. Ser at Erlend kutter de siste bånd til familien i Norge, kutter de båndene han kanskje innerst inne ønsker. Og hva så med Torunn? Jeg tror hun egentlig ønsker å drive gården, men at hun ikke har økonomi til å gjennomføre det. Hun føler at hun ikke kan leve opp til sin fars forhåpninger. Og hva skjer? Jo hun reiser fra hele greia! Stikker halen mellom beina og løper. Blir hun fri? Tja.. kanskje? Hun slipper ansvaret, men blir hun lykkelig? Neppe… Der forsvant familiebåndene og hun kan neppe føle stolthet for å ha reist. Hun MÅ jo føle seg mislykket!

Så hva sitter jeg igjen med? En som tar selvmord, en homofil bygdegutt med knuste drømmer, en gammel mann som må leve et ENDA tristere liv, en begravelsesagent uten kistelager og sist, men ikke minst, en hovedperson som løper fra alt ansvar. ER det rart jeg blir trist? Så er spørsmålet om jeg har tolket bøkene slik Anne B. Ragde har tenkt det. I utgangspunktet er det Anna Neshov som tross alt har hatt et forhold til en gift mann, og seinere gifter seg med hans skaphomofile sønn for syns skyld. Hun føder hans barn i synd, og kanskje det er hele moralen? At de skjeve og uaksepterte røttene faktisk fører familien ut i ulykke og knuste håp? MEN JEG VIL IKKE VÆRE MED PÅ DET!! Jeg orker ikke en forutbestemt skjebne! Jeg VIL ha håpet og framtiden!! Kanskje det er meningen at vi skal forstå at ikke alle historier har en happy ending? Hvem vet?

Kanskje man skal se på den første bokas tittel når man leter etter meningen med disse bøkene… Berlinerpopler var trær tyskerne plantet under krigen. Disse hadde kraftige røtter som nesten var umulige å fjerne. Kanksje dette er budskapet med bøkene? At det er vanskelig å kutte båndene til familien og sine røtter? At man hele tiden blir konfrontert med fortiden? Kanskje Neshovbrødrene og Torunn rett og slett klarer det til slutt? Ved å kutte båndene?

Nei.. jeg blir rett og slett ikke klok på dette.. Søren..

Advertisements
6 kommentarer leave one →
  1. januar 13, 2009 8:30 am

    Takk for et flott innlegg! Kunne ikke värt mere enig…. Ble så utrolig skuffet over slutten, og jeg forstår heller ikke hva Ragde egentlig vil med det… Hvorfor så optimisme i de förste bökene for å rive det ned i den tredje?

  2. januar 13, 2009 9:27 pm

    Godt det ikke bare er meg! 🙂 Takk skal du ha Cathrine! 🙂

  3. januar 28, 2009 3:35 pm

    Jeg satt og skulle skrive en kritikk av Anne B. Ragdes trilogi, og kom over denne bloggen. Du sier alt jeg ville si, bare så mye bedre formulert.

    Håper du tilgir at jeg la inn en link til denne siden fra Kulturterroristene.

  4. januar 28, 2009 3:42 pm

    Helt greit Valkyrien! Link i vei! 🙂 Takk for kommentar! 😀

  5. februar 4, 2009 7:32 am

    Eg er så glad i dei bøkene, og kosa meg med serien. Det er deilig å være trist av og til. Det går ikkje sånn vi ønska, og det er ingenting vi kan gjøre. Håpa jo at Anne B plutselig skal finne ut at ho berre MÅ skrive ei bok til. La Neshov-familien finne tilbake til kvarandre. Gje oss ein god følelse for gården og folka igjen. Eg ønska meg det… til jul? Men samtidig så er det ikkje til å stikke under ein stol at denne triologien (som eg har lest 3 ganga) har gjort eit uslettelig inntrykk… og det hadde den kanskje ikkje gjort om alt hadde endt med sol og lykke 🙂
    Takk for eit fint innlegg – koslig blogg!

  6. Roger og Ann-Kristin permalink
    november 2, 2009 8:24 am

    Anne B Ragde er en tarvelig forfatter som ikke greier å gjøre mer ut av historien. 7 forbannet timer på to dager. Etter siste episode, måtte vi sjekke om det faktisk finnes flere.. Blablabla.. Det finnes ikke bare lykkelige slutter.. Nei,det er mulig. Men i denne serien fantes det faktisk ikke et jævla lyspunkt. Det triste ble bare enda tristere. Hvis dette gjenspeiler livet til ABR, ja da bør hun kutte ned på alkoholen og finne seg et annet levebrød. Har aldri følt meg mer snytt. Snytt av en fisefin, forfyllet trønderforfatter som kaster bort tiden til folk med elendighet fra ende til annen. BLÆH!!!!
    Vi hadde virkelig forhåpninger til en lysere tilværelse for Neshovene og co.. MEN NEI DA!!!! Møkkakjerring! Både Anna, Torunn og ANNE B.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: