Skip to content

Den flerkulturelle skolen

april 14, 2008

Onsdag 9.april hadde vi forelesning med Kari Spernes om inkludering av minoritetsspråklige. Spernes er en utrolig dyktig lærer, og hennes forelesninger er alltid svært engasjerende. Denne gangen skulle temaet gå over to ganger, men på grunn av allerede avtalt praksis samt planleggingsdag i barnehagen, hadde jeg dessverre ikke mulighet til å delta på mer enn en av forelesningene. Hovedtemaer for forelesningen var migrasjon, identitet, kulturforståelse, innlemmingsstrategier og foreldresamarbeid.

Strategiplan:

Vi fikk utdelt strategiplanen ”Likeverdig opplæring i praksis!” som gjelder for tidsperioden 2007-2009. Strategiplanen har som mål å bedre språkferdigheter og skoleprestasjoner hos språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning. Det er ønskelig at flere elever fra denne gruppen påbegynner og fullfører videregående skole og høyere utdanning, slik at de i enda større grad opplever økt samfunnsdeltakelse.

Kunnskapsdepartementet har definert en flerkulturell skole slik:

En flerkulturellskole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling.

De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet.

Migrasjon:

Definisjonen på en innvandrer er en person som selv har innvandret til Norge, og som har to foreldre som er født i utlandet. Årsaken til innvandring er mange: arbeidssøking, ønsker utdanning, gjenforening med familie, flykter fra fengsel, forfølgelse og krig.

Identitet:

Hva er identitet? Det er mange spørsmål som kan stilles rundt dette med egen identitet.

·         Har man en eller mange identiteter?

·         Er identiteten noe fast i selvet?

·         Er identiteten fast og skiftende?

·         En identitet eller mange identiteter?

·         Identitet som noe fast i selvet?

·         Identitet som ustabilt og skiftende?

Det som er svært viktig å huske når det gjelder identitet, er at personen selv avgjør om man er norsk eller ikke. Mange har lett for å dømme etter utseende, og for barn og unge som føler seg norske kan dette være en stor belastning.

Det er mange ting som spiller inn når det gjelder identitet. For mange er familien viktig, men for andre har ikke familien like stor betydning. Svært mange norske familier har store og trygge nettverk innad i familien, men for mange minoritetsspråklige er dette nettverket fraværende. Det er derfor viktig at vi som lærere har dette i bakhodet slik at dette ikke blir en ekstra byrde for minoritetsbarna. For noen mennesker har røtter og likhet stor betydning. Det å tilhøre en gruppe og likne på familiemedlemmer er av betydning. I enkelte kulturer er det vanlig å gifte seg med søskenbarn og lignende slik at familien holder sammen og kan hjelpe hverandre.

For mennesker som føler deler av sin identitet truet, er det vanlig å identifisere seg med denne delen av sin identitet. Dersom man opplever denne trusselsituasjonen er det to måter å møte den på. Noen bekjenner seg til den i slik at de i stor grad står for hva de står for, mens andre velger å skjule den truede delen. Et eksempel på dette er religion. Dersom en muslim føler sin religiøse identitet truet, kan han bli enda mer utøvende, eller gjemme sin religiøse tilknytning.

Ting som kan være utslagsgivende for et menneskes identitet er individualitet, familie, slekt/ætt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion/livssyn, livsstil, politikk for å nevne noen. Det er allikevel verdt å legge merke til at det som er viktig for et menneske ikke er av betydning for et annet. Dessuten er man ikke bare somalier, muslim osv, men sammensatte mennesker som alle andre.

Vi snakket om to typer identitet:

·         Individuell identitet:  hvordan personen oppfatter seg selv

·         Kollektiv identitet: hvilken gruppe en person blir knyttet til. Dersom en person blir satt som eksempel for hele gruppen er dette uheldig.

Innlemmingsstrategier:

Det er viktig at skolen har en bevisst holdning for å innlemme alle elever. Man må derfor ha kunnskap om ulike innlemmingsstrategier.

Ulike innlemmingsstrategier:

·          Segregering – man beholder den opprinnelige kulturen, bor for eksempel i områder med mange med samme opprinnelse.

·         Assimilering – ”blir norsk” – gir avkall på det opprinnelige.

·         Integrering – tar både vare på sin opprinnelige kultur samtidig som man tar opp i seg den nye kulturen. Dette er en toveisprosess der samfunnet også må være positiv til endring for at prosessen skal bli vellykket.

·         Inkludering – passiviserende i forhold til minoriteter. Vi må ta dem inn i varmen, men det er viktig at minoritetene har begge kulturene i seg. Da må både de og samfunnet bidra.

Det har blitt gjennomført internasjonale undersøkelser om hvilke innlemmingsstrategier som har best virkning for flest med minoritetsbakgrunn. Det viser seg at de som tilhører integreringstypen, scorer høyt på selvtillit, tilpassing og livskvalitet. Til tross for dette er det mange som mener at det å bli integrert betyr at man skal bli så norsk som mulig, og glemme sin opprinnelige kultur.

Foreldresamarbeid:

Vi snakket også mye om skolens samarbeid med hjemmet, og som lærere er vi pålagt å ha et tett foreldresamarbeid. Samarbeidet er viktig for å unngå misoppfatninger, og er til elevens beste. Vi fikk se en film om en somalisk familie og deres deltagelse i barnas skolehverdag. Samarbeid mellom hjem og skole er viktig for alle elever, og klarer man å spille på lag med foreldrene fra første stund har man et svært godt grunnlag for god læring.

Ulike syn på foreldresamarbeid:

·          Mangelteorien; foreldrene sees som hinder for sine barn til vellykket innlemming

·          Kontekstteorien; foreldrene til minoritetsspråklige er kjekke å invitere når emner om andre land skal presenteres.

·          Samarbeidsteorien; reelt samarbeid der foreldre og lærere ser hverandre som en ressurs.

 Hva var mest interessant og hva vil jeg ta med videre:

Det er svært interessant å høre på Kari Spernes ’ erfaringer fra arbeid med minoritetsspråklige. Hun har en utrolig erfaring, og er fascinerende å høre på.  Det er veldig viktig å huske det som har blitt sagt om identitet. Det er lett å gi andre mennesker en identitet med bakgrunn i utseende og religion, men dette er stigmatiserende og oppleves som krenkende for mange mennesker. Det er også viktig å huske at man i stor grad definerer sin egen identitet.

 

Advertisements
One Comment leave one →
  1. topas permalink
    april 15, 2008 9:49 am

    Jeg går for tiden årsstudiumet interkulturelle studier, med Kari som faglærer:), og synes det er kjempebra at du blogger om dette!

    Det er så mange gale og misvisende holdninger der ute – blant voksne spesielt, som videreføres til den yngre generasjon. Vi må bli flinkere til å tolerere andre mennesker – uansett hudfarge, kultur og religion. Vi må slutte å la oss hjernevaske av medias vinkling av saker som omhandler minoritetsspråklige.

    Det er som en av lærerne mine sa en dag; overraskende få etniske nordmenn kjenner en minoritetsspråklig personlig – men så og si alle har sterke meninger om dem!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: