Skip to content

ADHD i et innkluderingsperspektiv

mars 30, 2008

I dag hadde vi besøk av Tormod Jørgensen fra PP-tjenesten i Fredrikstad. Han jobber som rådgiver, og har bred kompetanse innenfor området ADHD og autisme. Han er også utdannet sexolog. I dagens forelesning skal vi få innblikk i disse diagnosene, samt en grundig innføring i saksgangen gjennom hjelpeapparatet.
Et av dagens perspektiv dreier seg om hvordan man som lærer skal forholde seg til alle diagnoser og alle støttefunksjonene som man møter i dagens skole. Her var Jørgensen veldig klar: ”Slik er virkeligheten!”. Som nyutdannet føler jeg at dette er et område jeg kan alt for lite om. Et eksempel fra dagens forelesning illustrerer dette: En elev med ADHD og en elev med Aspergers syndrom sitter og rister. Forskjellen er at eleven med ADHD er understimulert mens eleven med Asperger er overstimulert. Dette innebærer at man som lærer er nødt til å ha kompetanse om de ulike diagnosene, samt evne til å se hver enkelt elevs behov.
En annen ting som er viktig å merke seg er at man ER ikke en diagnose, men man HAR en diagnose.

ADHD:
ADHD har tre kjernesymptomer: uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Det er en rekke kriterier som skal oppfylles for at diagnosen ADHD skal stilles. ADHD er dessuten en adferdsdiagnose som ikke kan stilles ved hjelp av en blodprøve. Her må barnet observeres på flere arenaer.

Uoppmerksomhet:

Minst seks av de ni kriteriene observeres.
•         Overser detaljer, slurvefeil
•         Vansker med å opprettholde oppmerksomheten
•         Hører ofte ikke etter
•         Vansker med å følge instruksjoner og fullføre oppgaver
•         Vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter
•         Unngår, misliker og vegrer seg for mentalt krevende oppgaver
•         Mister ting
•         Blir lett distrahert av uvedkommende ting og hendelser
•         Glemsom i forbindelse med daglige gjøremål

Hyperaktivitet og impulsivitet: 

Minst seks av ni kriterier må observeres
•         Urolig i kroppen eller med hender og føtter
•         Forlater ofte plassen sin
•         Generell rastløshet
•         Støyende i frie situasjoner
•         Ofte på farten
•         Snakker for mye
•         Buser ut med svar
•         Vansker med å vente
•         Avbryter og forstyrrer andre

Tilleggskriterier for diagnosen
•         Symptomene medfører nedsatt funksjonsevne og problemer i hverdagen
•         De ulike kriteriene må ha vedvart i minst seks måneder
•         De må være gjeldene i minst to settinger
•         Må ha debutert i barnealderen (før 12 år)
•         Må ikke skyldes andre vansker eller diagnoser som utviklingshemning, autismeforstyrrelser, psykose eller affektive forstyrrelser.

Hvordan gjøre hverdagen for elever med ADHD:
Det er svært viktig å huske på at man må ha en direkte kontakt med eleven. Å gi en beskjed i plenum er ikke enkelt for disse barna. Man bør gå tett innpå, og gi direkte beskjeder slik at barnet har mulighet til å oppfatte dette. Man må også fokusere på å forebygge og tolke elevens signaler.

Man må skape en forutsigbar og trygg hverdag. Det er også lurt å ha en reserveplan og gi eleven alternative løsninger. Lag egne avtaler med eleven slik at han/hun enklere kan takle sin hverdag og sin uro.
Det er svært viktig å ha et tett samarbeid med hjemmet slik at eleven kan utvikle sin sosiale kompetanse. Det også viktig å skape åpenhet og toleranse i elevgruppen.

Autismespekteret
Dette fikk vi dessverre svært liten tid til i løpet av dagens forelesning.
Det deles i tre hovedformer:
 

Atypisk autisme
Noen hovedtrekk: kontaktproblemer, språkløs, preget av stereotypier, mental retardering, forekomst: 1-1 gutter/jenter, 6-7:10 000
 

Infantil autisme
Kontakt- og språkforstyrrelser og seint språk, atferdsstereotypier, ofte mental retardering, forekomst: 3-1 gutter/jenter, 4-6: 10 000
 

Aspergers  syndrom:
Kontakt- og språkforstyrrelser, særinteresser, sjeldent mental retardering, forekomst: 10:1 gutter/jenter, 50:10 000

Jeg ønsket å få vite litt mer om disse diagnosene, og har hentet følgende fra Wikipedia:

ADHD: (hentet fra wikipedia)
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (forkortet ADHD) er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. ADHD ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902.
I dagligtale bruker man ofte betegnelsen ADHD selv om man i norsk helsevesen bruker diagnosebetegnelsen Forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet eller Hyperkinetiske forstyrrelser fra diagnosesystemet ICD-10. Diagnosen(e) kan stilles hvis en person har konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet og impulsivitet. Trasslidelse, atferdsforstyrrelse, angstlidelser og depressive lidelser forekommer ofte sammen med ADHD. Tilstandene må ha vært tilstede i minst 6 måneder og må ha vist seg før 7 års alder, og det må ikke være annen diagnose som bedre forklarer vanskene. I Sverige brukes ofte DAMP, Deficits in Attention, Motor control and Perception, som inkluderer motorisk klossethet. ADHD har i de aller fleste tilfeller en genetisk årsak, det vil si at forstyrrelsen går i arv. I noen tilfeller kan det skyldes FAS (føtalt alkoholsyndrom), prematurhet eller hjerneskade.

Barn som bare har oppmerksomhetsforstyrrelse og ikke hyperaktivitet, får ofte diagnosen Attention Deficit Disorder (ADD).
Rundt 5 % av barnepopulasjonen i Norge har ADHD. Både gutter og jenter kan ha forstyrrelsen, men til nå er flere gutter diagnostisert enn jenter.

Oppfølgingsundersøkelser viser at ubehandlet ADHD gir økt risiko for en rekke problemer. Det er en doblet risiko for utvikling av rusmisbruk. Forekomst av alvorlige atferdsforstyrrelser, depresjon, angst og andre psykiatriske lidelser er også økt.

Tilstanden behandles ved at det tilrettelegges for barnet på skole og i hjem, og primærsymptomene kan bekjempes gjennom medisinering. De mest vanlige medisinene var Ritalin og Concerta, nå er det mer vanlig å skrive ut Strattera(atomoksetin). De tradisjonelle Ritalin tablettene må tas tre ganger daglig. (Virketid ca tre timer) Concerta fungerer slik at medisinen trekkes jevnlig ut av kapselen gjennom hele dagen, slik at man slipper å ta den flere ganger. (Virketid ca 12 timer) Det har nå blitt registrert Ritalin Kapsler med virketid på ca 6-8 timer. Straterra har lang halveringstid, slik at virkningen varer hele døgnet. Straterra er ikke et sentralstimulerende preparat i motsetning til Ritalin og Concerta som inneholder Metylphenidat. Behandlingsformen med Ritalin og Concerta er til en viss grad omstridt, men de fleste brukere og deres pårørende er svært fornøyde med virkningen. Man har nå klinisk erfaring med metylphenidat som strekker seg over 40 år. Kritikere stiller spørsmål ved om forskningen som er blitt gjort er etterrettelig, samt om behandlingen er etisk forsvarlig.

Asperger: (hentet fra Wikipedia)
Aspergers syndrom er en medfødt utviklingsforstyrrelse eller nevrologisk personlighetsvariant hos mennesker som kan ha vansker med sosial omgang og kommunikasjon, men som også kan ha uvanlige evner innen visse fag. Aspergers syndrom kjennetegnes ved milde autistiske trekk, og kalles ofte høytfungerende autisme. Tilstanden skiller seg fra barneautisme ved at personene har normal eller over normalt høy intelligens. Denne personlighetstypen ble først beskrevet vitenskapelig av den østerrikske legen Hans Asperger i 1944, og syndromet ble oppkalt etter ham i en engelsk fagartikkel i 1981.
Aspergers syndrom gjør seg vanligvis synlig fra rundt treårsalderen, men en må som regel vente til barnet er i skolealder før det er mulig å stille en diagnose. Barnet kan vise liten evne til å kommunisere med jevnaldrende, vanskeligheter med å mestre brudd på rutiner, tilsynelatende mangel på eller overdreven empati og innlevelsesevne, spesielle, altoppslukende interesser, repetitiv atferd og fikseringer. Disse trekkene kan opptre i større eller mindre grad gjennom hele livet, selv om problemene knyttet til dem ofte blir mindre i voksen alder. Mennesker med Aspergers syndrom kan likevel oppleve vanskeligheter på skolen, i arbeidslivet og andre sosiale sammenhenger.
Asperger syndrom er en diagnose innen autismespekteret. Personer med asperger kan ha følgende funksjonsvansker:

  •   Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jevnaldrende.
  •   Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.
  •   Spesielle og begrensede interesser.
  •   Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner. 
  •   Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk.

Aspergere har ofte en ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer. Atferd og funksjonsnivå avhenger av generelt evnenivå, personlighet ellers og de ytre omgivelsene.
Personer med Aspergers syndrom skiller seg ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De kan ha vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

  •   Evne til å oppfatte andres perspektiv. 
  •   Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt. 
  •   Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk.
Asbergere har ofte store problemer med skolegangen. Tenåringer med Asperger syndrom synes noen ganger ikke å innse betydningen av å gjøre en helhjertet innsats på skolen og synes at det er lærerenes feil hvis de ikke lykkes. Elever med Asperger vil ofte få problemer med gruppearbeid sammen med andre elever, det går som regel rett og slett ikke. I enkelte tilfeller kan de selv ta kommandoen, og gjøre hele gruppearbeidet alene. Omtrent halvparten av de som har Asperger kommer seg nokså greit igjennom skolegangen, men det kreves at skolen har høy toleranse for avvikere. De trenger også i følge Wing (1992), lærere med personlige kvalifikasjoner som tålmodighet, empati og en god porsjon humor. God forståelse hos læreren om hva Asperger syndrom er, er en forutsetning for at en elev skal kunne få et best mulig opplæringstilbud (Knivsberg, A-M, 2000).

Hva synes jeg har vært interessant fra dagens forelesning:
Jeg synes det er spennende å observere hva man kan gjøre for barn som har ulike typer vansker. Tiltakene man iverksetter er som regel med på å gi alle elever en bedre skolehverdag.

Hva vil jeg jobbe videre med:
Jeg synes fortsatt at lærerutdanningen har altfor lite spesialpedagogikk i de to obligatoriske årene. En annen strukturering av pedagogikkfaget ville gitt mer tid til disse emnene, og hadde gjort oss mer oppdatert på hva vi vil møte i skolen.
Jeg ønsker å få vite mer om hvilke diagnoser som kan møte meg, og hva jeg som lærer kan gjøre for å forebygge og gi best mulig støtte til disse barna. Skulle også ønske vi hadde hørt mer om de ulike kompetansesentrene som finnes rundt omkring i landet.

Advertisements
4 kommentarer leave one →
  1. april 1, 2008 6:54 am

    Er en 17yo aspie guy som jeg sier på engelske forum.

    Jeg har lagt merke til den norske wikipediaartikkelen, tror den trenger litt opprydning, ikke særlig god kvalitet.

  2. april 1, 2008 6:54 am

    … om Asperger syndrom altså.

  3. april 1, 2008 8:53 am

    Så fint at du kommenterer dette! Hva er det du skulle ønske hadde vært anderledes? Hadde vært veldig flott å høre hvordan du mener artikkelen burde være! Gjerne også hva du mener lærere bør gjøre for elever med asperger!

  4. januar 22, 2009 6:59 pm

    Hei,

    jeg er helt enig med deg, det virker som lærerutdanningen har så altfor lite om alle disse barna med forskjellige diagnoser! Jeg trodde oppriktig at jeg ville bli møtt med mer kunnskap enn jeg har gjort, mye må jeg rett og slett lese meg opp på selv, og så foreslå og forklare for skolen som en mulig metode.. slitsomt, og jeg er viss på at barn med adhd (som jeg har) er avhengig av oppegående mamma- og pappakrigere (sett på Oprah!) som aldri gir opp.

    Og så trenger vi flere som deg. Som ser hvor der er «huller», og ønsker å fylle de opp!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: