Skip to content

Tverrfaglig samarbeid i en inkluderende skole

mars 16, 2008

Denne dagen var det Asbjørg Bekkevold fra PP-tjenesten i Fredrikstad som hadde forelesning. Forelesningen dreiet seg om tverrfaglig samarbeid i en inkluderende skole. Asbjørg delte dagen i to hvor hun i første del forklarte støtteapparatet ut fra et foreldreperspektiv. I andre del forklarte hun hva vi som lærere kan gjøre for å hjelpe elever, og hvordan vi som lærere kan få hjelp fra PPT til å takle det som skjer i klasserommet.
Støtteapparatet i et foreldreperspektiv
I tillegg til å være ansatt i PP-tjenesten er Asbjørg selv mor. Hun har sønnen Theodor som ble født prematur og utviklet cerebral parese. Alle foreldre som opplever å få et barn som ikke er som alle andre vil ha en form for sorgreaksjon. Det er vondt å tenke på at barnet ikke utvikler seg som andre barn, og sorgen og bekymringene ligger å lurer i kulissene i lang tid.
Theodor lå lenge på nyfødtintensiv, og familien ble som nomader fram og tilbake til sykehuset. Situasjonen ble spesiell for eldre søsken og ikke minst foreldrene. De første tre månedene av sitt liv var Theodor på intensivavdelingen. Denne tiden er svært viktig for en familie. Man skal bli kjent med det nye familiemedlemmet og finne sine rutiner.

Da Theodor kom hjem møtte familien et massivt støtteapparat. De ble henvist til fysioterapi, fastlege, ernæringsfysiolog, ortoped, logoped, kontakt med habiliteringstjenesten, kontakt med PPT og mye mer. I løpet av sitt første leveår Theodor og familien i kontakt med hele 50 som skulle hjelpe dem. Familien opplevde at de kom i tidsklemma, og at de ikke fikk tid til å få en normal familiehverdag.

Dette måtte familien gjøre noe med! Men hva skal man velge bort? For familier som er i denne situasjonen ville en løsning hvor man kunne koordinere møter med flere instanser. Dette vil være tidssparende og er med på å gjøre hverdagen svært mye enklere for brukerne.

Foreldre som har barn som er annerledes har mange bekymringer. De er opptatt av at barnet ikke skal oppleve ensomhet og isolasjon. Som en følge av dette kan barnet oppleve depresjoner. Foreldrene er redde for at barnet ikke skal få venner og at de skal mangle kontakt med barn. Men hvordan skal et barn få barn til barnkontakt uten å være tilstede i barnehage og skole? Hvordan skape venner når man ikke er tilstede?
Theodors foreldre løste denne situasjonen ved å løsrive seg fra hjelpeapparatet. De ville selv være med på å velge hva som skulle prioriteres, og de var svært strenge med Theodors tid. Ingen avtaler skulle gjøres mens Theodor var i barnehagen. Theodor er et barn som har utviklet et godt språk, og det ble viktig for foreldrene å lytte til hans versjon. Svært tidlig ytret han ønske om å få være en aktiv del i leken.

Asbjørg og familien ble tidlig opptatt av å normalisere hverdagen. Man må ikke problematisere for eksempel sondeernæring. Det er ingenting i veien for å gi sondemat på kino, midt i leken eller i samvær med andre barn.

Etter denne forelesningen tenker jeg at det er viktig å lytte til foreldrenes valg. Dersom man har foreldre som Asbjørg som ønsker en mest mulig normalisert hverdag bør man som lærer jobbe for å få til dette. Man kan også møte foreldre som ønsker å delta på alt hjelpeapparatet tilbyr. Da bør man som lærer tilpasse hverdagen slik at dette lar seg gjøre. Et viktig poeng er allikevel at for å bli inkludert må man være tilstede!

Tverrfaglig samarbeid
Alle barn har rett og plikt til skolegang, og dette innebærer at skolen må inkludere alle elever. Man tilpasser enkelteleven til fellesskapet, og fellesskapet til eleven. I alt handler det om holdninger, verdier, menneskesyn og perspektiv.
I en slik prosess kan man ha individ-, aktør- og kontekstperspektiv. Har man et individperspektiv observerer og skaffer man seg kunnskap om hvilket nivå barnet befinner seg på. Dette gjøres blant annet ved å foreta ulike tester.
Har man et aktørperspektiv skaffer man seg kunnskap ved å snakke med barnet og foreldrene. Barnet har en oppfattning av sin skolehverdag og denne bør høres. Foreldrene bør ha samme mulighet, og bør få uttale se.
I et kontekstperspektiv må eleven få muligheten til å si noe om de ulike arenaene han oppholder seg på. Hvordan fungerer læringsmiljøet, det fysiske miljøet, klasserommet, skolegården osv.

Det bør foretas en SMT-analyse. Denne analysen sier noe om Situasjonen her og nå, hvilke Mål man skal oppnå og hvilke Tiltak som skal settes inn for å nå de ulike målene.

Når man får hjelp fra PPT kan dette skje på to nivåer. Man kan ha en systemhenvisning hvor lærerteamet får veiledning om tiltak som kan settes inn i en elevgruppe som er vanskelig å mestre. En annen mulighet er at man har barnenivåhenvisning. Dette innebærer at PPT bistår enkeltelever for utredning.

Hva var mest interessant, og hva vil jeg jobbe videre med?
Jeg synes denne dagen startet veldig bra med en oppklaring av hvor vanskelig det er å ha et barn som er annerledes. Det er veldig viktig å huske at barn og foreldre selv må få være med å prioritere hvilke tiltak de ønsker å prioritere.
Føler at jeg må lære mer om hvilke tiltak som kan iverksettes. Jeg må som lærer bli en kreativ aktør i mange barns liv. Dette innebærer at jeg må jobbe mer med hva som kan gjøres for de ulike diagnosene barn kan ha. Her føler jeg lærerutdanningen har en klar svakhet. Vi har svært lite spesialpedagogikk i vårt utdanningsløp, og det lille vi har er svært overfladisk. Ønsker meg er mer inngående kunnskap om ulike temaer.

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: