Skip to content

Dysleksi i en inkluderende skole

mars 9, 2008

Onsdag 5.mars hadde vi besøk av Marianne Grønner fra Dysleksiforbundet. Hun hadde en flott forelesing om hva dysleksi er, hva skolen kan gjøre for å bedre hverdagen til barn med diagnosen og bevisstgjorde oss på en del problematiske områder for mennesker som har dysleksi.

Hva er dysleksi?

Dysleksi er en språkvanske som er en spesiell form for lese- og skrivevanske. Dysleksi er en svikt i det fonologiske systemet, og barn som sliter med dette har problemer med å koble de ulike lydene vi hører og uttaler med bokstaven vi skriver eller leser. Dette er spesielt vanskelig når man skal lære et ikke ortofont språk. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene “dys” og “lexia” og betyr “vansker med ord”. 

Det er svært viktig å huske at dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Både svært flinke og mindre flinke elever rammes av dysleksi. Det er viktig å huske dette slik at man ikke stigmatiserer elever på grunn av evnenivå.

Elever som har dysleksi har problemer med arbeidsminnet, korttidsminnet og lagringsminnet. Dette fører til at de ikke klarer å oppfatte beskjeder som blir gitt, og de sliter også dersom det blir gitt flere opplysninger i oppgaver. Elever som opplever dette blir ofte svært ukonsentrerte og mange blir urolige og bråkete som et resultat.

I tillegg til dette er det mange dyslektikere som sliter med gruppering og kategorisering og likheter og ulikheter. Flere har også problemer med finmotoriske øvelser som håndskrift og lignende. Man kan også se tydelige grovmotoriske problemer hos flere dyslektikere.

Man finner også mange dyslektikere som har andre vansker som spesifikke lese- og skrivevansker, ADHA/ADD, asperger og allergi. Det er også mange for tidligfødte barn som utvikler dysleksi.

Hva kan skolen gjøre for barn og unge med dysleksi?

Dysleksiforbundet ønsker flere dysleksivennlige skoler. For å bli kalt dysleksivennlig må skolen fokusere på hva som skaper gode skoler og god læring. I dette arbeidet er skolens ledelse avgjørende. Skolen må utarbeide individuelle tilpassede planer for dysleksielevene, og lekser må gis systematisk. Det er viktig å ikke blande informasjon og ferdighetstrening. Eleven skal lære like mye fag som de andre elevene, og ferdighetstrening skal utgjøre bare en liten del av leksene.

Læreren må ha god kunnskap om dysleksi, og klasserommet bør inneholde oversikt over vanskelige ord, timeplaner og leseoversikter. Det er også viktig å etablere et godt skole/hjem-samarbeid. I den forbindelse er det også greit å vite at dysleksi er arvelig, og svært mange foreldre av barn med dysleksi har diagnosen selv.

IKT åpner for svært mange gode hjelpemidler for dyslektikere. Det finnes etter hvert mange forskjellige program og lesesynteser. Disse må læreren lære seg å bruke slik at han/hun kan bli en god veileder for eleven.

Læreren bør også ha god kjennskap til de ulike læringsstilene og de sju intelligenser. På denne måten er det lettere å bevisstgjøre eleven på sine sterke og svake sider. Elevene kan bruke denne informasjonen til å lære ulike lesestrategier og teknikker. Slike teknikker kan være tankekart, venndiagram og hjelpetegninger.

Hva var spesielt interessant?

Jeg føler at Grønners forelesning i hovedsak var en forelesning i god pedagogikk. Ingen av tiltakene hun presenterte passer kun for dyslektikere, men er tiltak alle barn burde møte i skolen. Tiltakene Grønner presenterte er tiltak dysleksiforbundet mener dysleksivennlige skoler innehar, og jeg føler det er svært godt å høre at man ved å gjennomføre disse tiltakene gjør en ekstra innsats for barn med dysleksi. Selv om man har barn og unge med lese- og skrivevansker i klassen kan man med enkle grep tilføre barna mye! Denne gruppen bør være lett å inkludere i elevgruppen!

Hva ønsker jeg å jobbe videre med?

Jeg er svært interessert i sammenhengen mellom dysleksi og elevers grov- og finmotoriske utvikling. Har selv hatt gleden av å se en svært dyktig spesialpedagogikkoordinator arbeide med dette i praksis. Det var svært interessant å se hvordan disse ferdighetene henger sammen.

En annen ting jeg føler jeg må vite mer om er de ulike kartleggingsprøvene som finnes på markedet. Jeg ønsker å vite mer om hva testene kartlegger, når man bør kartlegge og hvilke symptomer man bør legge ekstra godt merke til. Ønsker også å se på tiltak som kan iversettes. Det finnes et stort antall digitale hjelpemidler på markedet, og det hadde vært til stor hjelp å få innsikt i disse.
 

Les mer på Dysleksiforbundets sider: www.dysleksiforbundet.no

Advertisements
One Comment leave one →
  1. mars 19, 2009 7:17 am

    Hei, jeg kan hjelpe deg med å få innsikt i hjelpemidler om ikke annet. Jeg har arbeidet med tilrettelagt undervisning i 15 år (se mitt foretak) og utvikler også hjelpemidler for gruppen. Last ned TextPilot og send meg en e-post så skal jeg gi deg en utvidet lisens slik at du får god tid til å sette deg inn i verktøyet og den pedagogiske forankringen det har.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: