Skip to content

Tilpasset opplæring

februar 22, 2008

Onsdag 20.februar hadde vi temadag om tilpasset opplæring (TPO) og foredragsholder var Roald Jensen er tilknyttet lærerutdanningen i Halden, men jobber for det meste ved senter for kompetanseutvikling (SKUT).

Dagen startet med en debatt om dagens negative skolefokusering i media. Jensen mente skoledebatten var lite nyansert, og at media fokuserer på å gi debatten en negativ vinkling. Jensen sa dessuten at debatten var svært lite objektiv. Begrepet tilpasset opplæring er et vidt begrep. De fleste har en formening om hva dette innebærer, og alle skoler mener de driver tilpasset opplæring.  Men hva ligger egentlig i begrepet? Jensen trakk fram to ulike syn på TPO:

·         Det individuelle perspektivet. Dette er et smalt perspektiv hvor man ser på hver enkelt elev. I praksis innebærer det at alle elever skal ha eget opplegg. Foreldre tenker ofte på det individuelle perspektivet når de snakker om TPO. Denne tankegangen er svært ressurskrevende. Det innebærer i stor grad at alle elever har eget opplegg i alle fag. Her utdanner vi individualister.

·         Den vide forståelsen av TPO. Dette synet fokuserer på kvaliteter som bør være tilstede i skolen. Det innebærer at man i fellesskap konsentrerer seg om kvaliteter som legger rette for at alle lærer. Her har vi et læringsfelleskap.

Jensen fortalte at TPO er et dyrt begrep. Mange penger har blitt investert i dette begrepet, og det burde i langt større grad vært fokusert på hva som fremmer god læring for alle elever. Man kan stille seg spørsmålet hva TPO er. Innebærer TPO å lære mer, eller å lære bedre? Dette er noe vi bør reflektere over.

Vi gikk gjennom en rekke metoder som i dag benyttes i skolen. Disse metodene er mer eller mindre vellykkete tiltak som fremmer tilpasset opplæring. Allikevel er ingen av disse den optimale læringsmetode, og ingen av disse metodene kan vise til dokumentert læringseffekt. Her er omtale av noen av metodene:

·         Individuelle utviklingsplaner: Disse er pålagt i Sverige. Problemet med IUP er at en del av læringen blir lagt til hjemmet. Dette innebærer igjen at vi oppnår sosiale forskjeller. Det er stor forskjell på foreldre som prioriterer og har ressurser til å tilføre sine barn læring og de som ikke har slike foreldre faller raskt utenfor.

·         Arbeidsplaner: Alle skoler har en eller annen variant av arbeidsplanen. Dette krever svært mye av elevene! De må ha evne til å selv ta ansvar for egen læring, men ikke alle elever er i stand til dette! Man må dessuten ikke glemme at det er LÆREREN som har ansvar for elevenes læring.

·         Mestringsgrupper: Nivådeiling. Lærerne deler inn elevene i grupper og lar dem få arbeidsoppgaver i ulik vanskelighetsgrad. Lærerne senker på denne måten forventningene til enkelte elever som kunne ha prestert mer. Arbeidsmetoden kan ha en stigmatiserende effekt. Allikevel er det bedre å ha mestringsgrupper enn ikke å differensiere i det hele tatt.

·         Intensive kurs: Disse kursene benyttes ofte i forbindelse med lesing. Skolen fokuserer på et område og kjører intensivt på dette.  

·         Læringsstilsbasert undervisning: I dagens skole har vi problemer med å kategorisere elevene etter læringsstil.

·         Temabasert undervisning: Dette er en svært krevende arbeidsmetode som krever mye av både elever og lærer.  

·         Aldersblandede grupper: Dette er både bra og ikke bra. De eldste blir lei av å hjelpe de yngre. De yngre er redd for de eldre. Positive sider er at det blir større sosial trygghet i aldersgruppen.

·         Programmer: Flere skoler har tatt i bruk ulike program for å bedre læringsmiljøet. Eksempel på slike program er PALS, Zero osv.

Hva var interessant fra denne forelesningen: Roald Jensen har et spennende syn på tilpasset opplæring, og han mener at elevene selv må på banen for å skape et godt læringsmiljø. Elever kan bidra til andres læring, og ved å se på elevene som ressurser gir dette gode ringvirkninger.

Hva vil jeg jobbe videre med: Tilpasset opplæring er tema for min pedagogikkartikkel, og jeg vil i tiden som kommer sette meg grundig inn i hva Jensen mener. Temaet er dessuten svært aktuelt i dagens skole.

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: