Skip to content

Min lille nevrose…

oktober 5, 2007

Det startet i begynnelsen av august. Angsten for å gå i postkassa gjorde seg gjeldene. Jeg hadde blitt advart om at jeg kom til å få det forhatte brevet i september.. og hjertet banket hver dag den røde postbilen kom på besøk..

Så kom brevet..Den stygge konvolutten med bildet av en latterlig blid og fornøyd tann på utsiden. Inni konvolutten lå en timeavtale. Til den grusomme tannlegen. Ikke det at jeg har en grusom tannlege! Men alle tannleger er grusomme.. Husker en periode hvor vi festet sammen med en tannlege, og jeg klarte egentlig ikke å prate med ham! Godt ikke vi har noen gode venner som er tannleger…

Når jeg så fikk sett litt nærmere på denne fandens innkallingen viste det seg at timen selvfølgelig krasjet med en økt med sannsynlighetsregning.. Og av to onder var faktisk sannsynlighetsregning skrekkelig fristende! Så jeg brukte to dager på å «kvinne meg opp» til å ringe torturkammeret for å utsette timen.

Så fikk jeg den da.. Datoen.. Det ble fredag i høstferien. Altså i dag.. Fikk time halv ti på morningen «sånn at jeg slapp å grue meg så lenge» som de sa på tannlegekontoret.. Hmm.. Lamslått en uke? Tja.. kanskje ikke så skrekkelig lenge? Men det føles helt klart lenge nok!

Uke 40 kom.. og gikk… og det ble torsdag.. Bestemte meg for å gå på kino med ungene å se «Shrek den tredje». Og det gikk jo egentlig veldig greit.. Helt til filmen var ferdig og det var på tide å gå hjem. Da kom det akutt magevondt, og rett og slett et aldri så lite blodtrykksfall. Så da var det bare å komme seg hjem. Og ligge litt rett ut før jobb.

Natt til fredag ble ganske lang. Jeg våknet i en dam av svette helt panisk. Hadde en idiotisk drøm om tannlegen og at jeg kom for seint. Fikk til slutt sove igjen. Med skuldrene godt over ørene og panikken på plass..

Våknet tidlig. I alle fall før jeg egentlig burde våkne. Fant ganske kjapt ut at jeg rett og slett ikke fikk puste slik jeg vanligvis puster. Lufta kom liksom ikke ned i lungene.. Sto opp og tok en dusj, men lufta kom ikke dit den skulle..

Klar for å dra i krigen reiste jeg til tannlegen med tårer i øynene, og fortsatt uten luft i lungene…

Nå er jeg hjemme igjen.. Tannlegen fant et lite hull som hun fikset, og jeg lever fortsatt. Utrolig nok.. Men denne tannlegeskrekken tar rett og slett totalt knekken på meg! Nå er det 11 måneder hvor det er trygt å gå i posten! 🙂 I dag var faktisk posten veldig hyggelig! Fikk den nyeste boka til Anne B.Ragde som lydbok. Så nå er jeg helt betatt av griser og homofile dansker, og har nesten glemt den skumle tannlegen…

Advertisements
No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: