I går var jeg syk.. Skikkelig syk.. Det begynte da jeg vandret mellom reoler på IKEA Furuset i jakten på “De perfekte tingene som nesten ikke koster noen ting!”. Jeg kjente svetten begynne å piple fra alle mulige porer på hele kroppen. Jeg latet som ingenting og tenkte at dette kan jo ikke være mulig, jeg er IKKE i ferd med å bli syk, og jeg er bare litt svett fordi jeg må betale ganske mye til tross for at handlevognen er tilnærmet tom (til meg å være). Da jeg hadde trukket kortet og kommet meg ut begynte det.. Det ble overhode ikke bedre, og innen vi hadde fått puttet en oppvaskmaskin på hengeren måtte jeg oppsøke et fantastisk IKEA-toalett. Og magen skuffet ikke den.. Det sa pang, og vips var den ganske tom.
I skrekk for å bli ansett som kidnappet, død eller totalt utilregnelig i gjerningsøyeblikket, dro jeg på meg fillene og satte kursen for bilen. Svetten var nå overhengende, og jeg strippet nesten utenfor bilen. Kun iført bukse og singlet (til og med store, sterke menn hadde på jakke!) satt jeg meg inn i bilen og konkluderte med at jeg nok er i ferd med å dø igjen. Etter noen meter begynner jeg å fryse.. Det er jo beinkaldt i denne hersens singleten! Og så kjenner jeg blodtrykksfallet nærme seg.. Det prikker litt i kroppen, og jeg begynner å puste langsomt. Jeg er egentlig litt borte.. Etter en time er det hele over, og jeg er nok en gang meg selv.. I alle fall nesten.
Og hva skyldes disse anfallene? Jo noe så banalt som ei høne. Eller det er vel egentlig ikke høna som er problemet, men heller høneproduktet! Egget! Jeg blir så skrekkelig dårlig av å spise egg! Ikke kan jeg fatte og begripe hvordan jeg har fått i meg noe egg nå, men på en eller annen finurlig måte må jeg ha klart det..
I slike stunder begynner jeg å tenke. Jeg tåler ikke egg, og Prinsessen tåler ikke melk. Ja, det er NOEN utfordringer i matveien, men stort sett går det bra. Men så til det store spørsmålet.. Hvem i alle dager fant ut at man skulle SPISE det som ramler ut av anus på ei høne?!?!! Hver gang jeg ser noe falle ut at rumpa på levende vesner (ikke det at jeg ser det titt og ofte), er det siste jeg tenker på å dytte det i munnen! Ikke det at det er veldig mye bedre å drikke det som kommer ut av puppene på kua, men det er kanskje litt mer forståelig.. Men rumpa til ei høne dere! Er det MULIG? Og da kan man jo igjen stille seg spørsmålet. Er det hønen som er problemet mitt, eller er det egget? Jeg kan godt spise ei høne jeg! (Skjærer muligens bort rumpa…) Så sånn sett er jo høna grei. Men det er vel hevet over en hver tvil at det er HØNA sin skyld at vi har egg?!! Så kanskje det er høna som er kilden til alt det onde. For ikke å snakke om idioten som fant ut at man kan spise det hvite som bare faller ut av baken på fjærkreet! Kanskje egentlig HAN (for det MÅ være en mann!!) som er mitt problem…
Konklusjonen er at jeg har en høne å plukke med noen, men jeg vet ikke riktig hvem.. Det eneste jeg vet er at det ikke er med denne karen! Eller forresten!! Uten en hane blir det jo ikke laget nye høner!! Kanskje han er i ferd med å bli svartelistet! Verden er et komplott! JA til å utrydde hønene! Eller… JA til at hønene blir gravide og føder som andre normale folk! Da hadde hele eggeproblematikken vært unngått!
36 dager igjen av ferien.. Det finnes helt klart en feriefelle når man har lærerferie. Man går ut i ferie og tenker at det er så LENGE til jeg skal på jobb igjen at jeg kan bare ta livet med ro lenge til.. Og hva skjer? Jo vips sniker dagene seg avgårde helt uten at man merker det. Og hva skjer da? Jo, man våkner opp en vakker dag i august og innser at ferien brått var forbi! Og hva fikk vi brukt ferien til? Vel.. stort sett ingenting! Den fella har vi gått i før, og jeg frykter at jeg kanskje er i ferd med å gå i den igjen.. Tror jeg må legge noen konstruktive planer!
Vi har klart å ta oss en liten ferie i år da.. Vi reiste til fjells sammen med et vennepar. Skal si det var godt! Temperaturen var bare helt fantastisk! Ikke for varmt, men helt nydelig t-skjortevær og strålende sol! Helt perfekt!
Et av målene for fjelloppholdet var et besøk på Langedrag. Verken jeg, Prinsen eller Prinsessen hadde vært der tidligere, og jeg skal si jeg ble positivt overrasket. Riktignok har Vaktmesteren vært der før, men hans reiseskildringer er vel ikke alltid så veldig spennende. En ting som slo meg under oppholdet på gården, var at alt egentlig ble ganske surrealistisk! Hvorfor? Jo hør bare her… For det første.. Det springer et par reinsdyr rundt omkring. Helt løse, ingen bur, ingen innhegninger, kun med ei bjelle rundt halsen. Ikke det at reinsdyret i seg selv er så utrolig, men det faktum at dette dyret rett og slett var en smule selskapsykt! Dyrene tuslet rundt og var tydelig nysgjerrige på hva alle vi menneskene drev med.
En annen litt merkelig opplevelse var da Prinsen og Prinsessen “gikk tur” med gaupa. De hadde heldigvis et trygt gjerde mellom seg og den lille kattepusen! Selv om dyret ser ganske harmløst ut, skal man ikke se bort i fra at pusen så på mine barn som en potensiell middag…
For ikke å snakke om elgen da.. Hvem har for vane å klappe på en elg? Og fôre den med rå poteter fra hånda? Vel.. Man skal kanksje tenke litt på at det ikke er ALLE elger som liker å kose! I alle fall ikke om man treffer en vill skapning i skogen. Det er kanskje litt vanskelig å forestille seg elgen som et potensielt farlig dyr når man ser lille Svea. Dette er en liten babyelg som ble borte fra mammaen sin. Den stakkars lille skapningen har fått en ny mamma da, men denne har ikke horn og pels. Og hva skjer da? Jo lille Svea tror hun er et menneske!
Det var selvfølgelig også ganske spennende å se på ulvene. De sosialiserte ulvene var jo rett og slett bare oppblåste små bissevover! 
De var like lykkelige over å se en av sine menneskevenner som Oscar blir når jeg kommer hjem fra jobb. Det er et paradoks at Langedrag og Dyreparken i Kristiandsand har så forskjellige framstillinger av dyrene. I Kristiandsand er man heldig om man ser en ulv langt i det fjerne, mens på Langedrag er ulvene svært synlige, og de kan til og med besøkes! Jaja.. Hva er egentlig det rette? Kanskje vi burde spørre ulven? Eller som Prinsen så fint prøvde seg på her om dagen. Husets egen ulv (dvergschnauzeren) skulle nemlig få en liten runde for å få fart på magen. Jeg ba Prinsen ta en liten tur med ham, men da ble det en del protester fra den lille mannen. Hvordan kunne jeg vite at hunden måtte bæsje? Svaret Prinsen fikk var som følger: “Dersom du spør Oscar om han må bæsje og han svarer nei, DA kan du slippe å gå en tur med ham….”. Prinsen gikk slukøret en liten tur, og husets ulv fikk bæsjet før han skulle sove.. Monstermamma? JEG???
Da er vi her igjen! Julimåned er godt i gang, og det er jeg også! For dere som ikke henger helt med så har det seg sånn at jeg hvert år starter julefeiringen i juli. Vel.. Feiring er kanskje å ta litt vel hardt i, men tross alt! Jeg starter nemlig innkjøp av julegaver og annet småpjusk i juli. Hvert år de siste fire årene har julekalenderen til prinsessen vært innkjøp og pakket inn innen utgangen av juli. Dette er veldig hyggelig altså! Man får nemlig en helt annen holdning til jula i juli! Nå går jeg rundt å tenker at “jøss… dette var fint! Dette har jeg lyst til å kjøpe til NN”. I desember har hornene kommet ut av panna, og holdningen er mer slik: “#!”#”%¤#/%&U! HVA I HEL…… SKAL JEG FINNE PÅ TIL NN!!! HAN/HUN HAR ALT!!!!!!!!!!!!!!” Derfor kjære venner, start julejakten i juli, og du får litt lavere skuldre i desemerkulda.
Det er også andre fordeler med denne juleplanleggingen. Ingenting kommer nemlig lenger som en overraskelse! Og det er akkurat som om jeg har fått en egen biologisk juleklokke i kroppen! En klokke som tikker i vei og forteller at NÅ er det på tide å finne 24 små, søte og koselige gaver til prinsessen. Til dere som nå leser dette med skrekk og gru og lurer på om jeg nå har glemt et barn i varmen, så ta det HELT med ro! Prinsens kalender er nemlig en stor boks med LEGO delt opp i 24 små og praktiske poser. Men den kalenderen trenger liksom ingen stor planlegging!
En annen fordel er å fordele juleutgiftene litt over året. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at desemer er en SÆRDELES dyr måned! Derfor er det lurt å starte litt tidlig sånn at man kanskje kan bruke resten av pengene på en luksuriøs overraskende gave til seg selv!
Har du ikke julefølelse enda? Ok.. ta en titt på Rudolf! Han sover ikke søtt, men vandrer fritt rundt på Langedrag og venter på at julenissen skal sale opp julesleden! Og husk, det er bare 172 dager til julaften!!
Da er det på tide å legge bloggtørke og sensorjobb bak seg, og se fram mot en laaang og deilig ferie! Helt utrolig at et helt år har gått! Tenk at de små, søte elevene plutselig har blitt store søte elever og skal begynne på 9.trinn! For ikke å snakke om prinsessen som om bare timer ikke lenger er barnehagejente! Kjenner at jeg rett og slett ikke helt orker å forholde meg til at hun skal slutte i barnehagen riktig enda! Jaja.. jeg overlever vel det også!
Så var det altså ferie.. og hva skal man bruke en hel lærerferie til? Vel.. Det er faktisk utroloig hvor fort det går! Og vips er man der igjen.. med IOP-er, årsplaner og undervisningsopplegg. Til tross for at ferien faktisk består av 48 dager fri, går den bemerkelsesverdig fort!
Men hva skal jeg så fordrive tiden med? Vel.. planen er å sy en bunad, gjøre rent hele huset, reise utallige ganger til Nordens Ark og alle dyrene, leve late dager på hytta, lage undervisningsopplegg som ivaretar elevenes digitale kompetanse i matematikk, lage ferdig et par julekalendre.. Oj.. 48 dager? Jeg tror jeg brått fikk det litt travelt…
Jeg tror jeg må stå opp tidlig i morgen også jeg! Her ligger arbeidet å venter til langt over hustaket! Det blir spennende å se hvor langt jeg kommer før jobben igjen roper! Følg med så skal du få se!
Jeg lider av akutt bloggtørke. Eller er det det jeg har? Er faktisk litt usikker på om jeg kan ha hostet på meg et snev av noe annet. Jeg tror nemlig jeg har blitt paranoid. Jeg er redd for å skrive det meste på nett, og redd for at noen skal tror jeg er veldig rar, og at jeg har rare meninger. Da er det veldig deilig å få en kommentar som gjør at jeg føler meg ganske bra igjen.. (takk Linda..:-)
Men hvordan er det da? Hvordan er tilstanden i den kaotiske boligen “mitt liv”? Vel.. Strengt tatt er livet langt over middels. Det er vel faktisk der at det tangerer til perfekt, og hva mer kan man be om? Ikke stort. Akkurat nå har jeg foretatt et dypdykk ned i 10.klasseelevers matematikkunnskaper, og har rettet en haug med eksamensoppgaver. I tillegg har jeg som vanlig litt mer enn gjennomsnittet å gjøre. Både på jobb og hjemme…
Det var uansett en ganske spennende å oppdage at jeg ikke kan dø helt uten at noen oppdager det.. (Nok en gang, takk Linda!!) Det dukket nemlig opp noen kommetarer til på min lange periode uten bloggen.
Nei… jeg lever! Og jeg kommer sterkere tilbake! SNART!!
Det er en ting jeg har lurt litt på.. Dette her med speiling, altså hvordan man speiler seg selv i samhandling med andre. Det er noen kloke mennesker som sier at det man ikke liker hos andre mennesker egentlig er ting man ikke liker ved seg selv. Så kommer spørsmålet.. Jeg har opplevd det både gjennom jobb og egentlig privat også.. Hvordan blir relasjonen til mennesker man egentlig føler er litt anderledes enn en selv? Jeg mener, jeg forstår prinsessen ganske godt. Jeg forstår hennes reaksjoner, hennes følelsesmessige opp- og nedturer. Jeg skjønner hvorfor hun blir sint, og jeg skjønner hvorfor hun begynner å gråte. Jeg forstår hennes sans for humor, og jeg synes hun har et balansert reaksjonsmønster. Så var det prinsen.. han er ikke helt lik meg! Jeg skjønner ikke at han begynner å gråte for småting som ikke går hans vei. Hvorfor reagere med tårer når legobilen går i knas? Den er da bare til å bygge opp igjen? Jeg forstår ikke hvorfor han gjør som han gjør, og jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe hvorfor han ikke reagerer mer som sin mor! Misforstå meg rett.. jeg har verdens mest perfekte sønn som stort sett ikke finner på noen form for bøll og fantestreker. Han er vakker, smart og oppfører seg ganske så bra, men han reagerer på en annen måte enn meg!
Nå nærmer vi oss sakens kjerne. Jeg reagerer nok mer når han gjør noe jeg føler er irrasjonelt. Når han gråter for legokatastrofer blir jeg litt småirritert, og når han reagerer på søsterens oppførsel med en oppførsel jeg ikke liker får han høre det. Og kanskje han får høre det mer enn søsteren gjør. Årsaken er ikke at jeg ikke er glad i ham minst like mye som prinsessen, men rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å sette meg inn i hvordan og hvorfor han er som han er! Jeg forstår så mye mer hvorfor prinsessen gjør som hun gjør! Og hva blir resultatet? Jo, jeg mistenker at jeg behandler dem en smule forskjellig. Og hvem har sagt at MINE reaksjoner er mer rasjonelle enn prinsens reaksjoner?
Jeg har begynt å lure på om jeg kanskje også er et sånt barn. Det barnet som ikke var helt maken. Det barnet som reagerer på SIN måte, og har SIN måte å gjøre ting på. Kanskje det er svaret! En ting har jeg i alle fall bestemt meg for.. Jeg tror jammen jeg skal ta meg hardt i nakken neste gang prinsen har en litt underlig reaksjon. Kanskje den i andres øyne er HELT normal! Min prins skal ikke føle at han blir behandlet på en annen måte bare fordi han ikke er prikk lik sin mor! Nemlig!
Denne uka er det humor som er tema hos mandagstema. Joda.. jeg har vel noen morsomme bilder, men jeg har en liten sperre mot å publisere bilder av prinsen og prinsessen på nett. Så da ble det en annen samboer som ble aktuell. Denne gangen er det nemlig pelsdotten Mufasa Kattastrofe Sort som ble motiv. Han er en gammel, sær hannkatt som alltid har hatt forkjærlighet for å gjemme seg på de mest utrolige steder. Her er et lite knippe:
Disse bildene er ganske gamle, og de er ikke av verdens beste kvalitet. Allikevel synes jeg de er litt morsomme!
Ja.. denne uka ble det jammen ganske kjedelig bokstav også.. Jeg kryper til korset og finner en lett løsning, nemlig ender. Disse endene har mest sannsynlig fått så mye brød og loff at de smaker mer brød enn and!
Nok en gang er jeg seeeeeint ute til denne ukas mandagstema. I morgen er det faktisk nytt tema allerede!! Jeg legger litt av skylda på at jeg har hatt skrekkelig mye å gjøre på jobb.. jaja.. her kommer i alle fall et bilde av byen min ovenfra! Noen som ser hvor jeg bor? Bildet er tatt fra et helikopter, og prinsen var så heldig at han fikk ta med seg mormor og bli med en kamerat opp i skyene!
Så utrolig kult!! Linda har laget en ny salgsblogg sammen med to andre venninner! Den heter Nesten perfekt! Da er det vel på tide at jeg somler meg til å bestemme meg for kjole til prinsessen da? Synes kjolene er utrolig flotte! Og jammen var det noen kule haner her også!! 
Lykke til jenter!!
Bildet er lånt fra Nesten Perfekt…
Hyggelig at du stakk innom min blogg! Her får du et innblikk i min verden og mine rotete tanker. Jeg ønsker meg kommentarer! Så vær så snill å legg igjen noen ord! :-)
Jeg prøver å være med på Petunias Fotosafari, men jeg er ikke alltid like flink!
Petunia har også startet ABC i bilder! Veldig spennende utfordring!
