Jeg er i ferd med å bli gal. På jobb har en haug kollegaer og elever blitt smittet av den store baconhosten. Og hva skjer? Jo prisessen ble syk. Feber i nesten førti, hoste, vond hals og snørr. Men i forbausende god form! Leker og herjer som om nesten ingenting har skjedd. Hun har blitt holdt hjemme fra skolen siden hun fikk feber i redsel for å smitte andre eventuelt for at hun skal bli smittet av noe selv.
Dette så jo ut til å gå helt fint! Helt til prinsen i går slo til med feber han også. Han er OGSÅ i veldig god form, men jeg vet ikke hva dette er! Jeg blir sprø! Jeg ORKER ikke å bli syk! Jeg forteller kroppen min at jeg ikke blir syk, så nå håper jeg at psyken kan gjøre meg helt immun!
I mellomtiden skal jeg oppføre meg som Ole Brum:
Tro det eller ei, men jeg har nå byttet beite.. Rett og slett! Har tatt et stort og tidvis skummelt skritt inn i en helt ny verden. Jeg har nemlig blitt Mac-bruker. Fikk et innfall, og det hendte det som vanligvis hender når jeg får et innfall.. jeg shopper.. Så jeg shoppet en MacBook Pro med ekstra stor harddisk sånn at jeg kan få plass til all galskapen min.
Så nå sitter jeg er da.. Litt lost in space for å si det sånn.. For det er ikke til å komme fra at dette er LITT anderledes enn min “vanlige” pc-hverdag. Men jeg tror det er håp. Jeg har nemlig allerde funnet en løsning for end, delete og homeknappen! For ikke å snakke om kopier og lime inn. Det gikk også greit! Neste skritt på veien må være å få filbehandlingen min opp å gå. Jeg har hatt en diktatorisk orden i filene mine, og jeg føler jeg mister litt kontroll i Mac. Er liksom ikke helt sikker på hvor jeg har ting! Dessuten synes jeg det er litt håpløst med iPhoto! Det er jo vanskelig å finne selve FILENE! Hvor ligger disse lagret? Og hvorfor kan jeg ikke bla meg godt ned i min mappestruktur når jeg lagrer? Hmm…
Jaja… Jeg kommer meg vel!
Dette innlegget blir helt uten både signatur og bilde. Har nemlig ikke puttet disse filene over på mr.Mac enda.. 
I et øyeblikk av troen på at jeg skal redde verden, kjøpte jeg årskort for hele familien på Nordens Ark. Jeg var nemlig redd for at dyrene ikke fikk nok mat, og at min investering på 800 svenske kroner skulle være nyttig i så måte. På søndag besøkte vi parken, og jeg fant vel ganske fort ut at mine økonomiske donasjoner muligens ikke engang kan holde en tiger i live mer enn en ukes tid. Vi var nemlig så heldige å få overvære tigermating! Og hvilken vakker liten pusekatt! Riktignok bikket vekten til kattepusen 250 kg, men det er utvilsomt en katt ja!
Det var ganske fasinerende å se mengden mat dyrepasserne ga pusen. Det er her jeg innså at min donasjon ikke var annet enn en dråpe i havet. Tigergutt spiser nemlig litt mer enn en kilo kjøtt til middag! Svært store kjøttstykker ble festet til et tre slik at kittekatten måtte ta fart og hoppe litt for å få hovedretten servert.
Og hva gjorde den lille katten da den var ferdig med måltidet? Jo den la seg ned og tok en liten hvil. Synes det ser ut som om han smiler jeg.. Sukk.. Vakre, vakre pusen..
UnePune har også “klekkedag”! hihi.. Hun har blogget et år og har en konkurranse på bloggen sin. Jeg er med! Gratulere med ettårsdagen!
Hipp hurra for den grønne samboer! Gunnar har klekkedag, og blir 10 år.. Vakre papegøyen…
Blåskjell er noe av det beste jeg vet.. Jeg rett og slett elsker det! Jeg pleier å finhakke rødløk og hvitløk og steke dette i en god olje. Deretter heller jeg på en haug med hvitvin og lar godsakene dampe til de har åpnet seg skikkelig. Når blåskjellene er ferdige, heller jeg over fløte og tilsetter litt persille. Deretter er det bare å nyte! Jeg elsker “sausen” og den smaker himmelsk sammen med fersk loff med meierismør.. Jamjam….
I år har jeg spist mye blåskjell.. Det gjorde jeg også fredag for to uker siden.. Da bare MÅTTE jeg ha.. Vi var nemlig på vei til hytta, og skulle spise reker og loff.. Hva passer bedre enn en liten dæsj med blåskjell i samme slengen? Vel.. Jeg dampet.. og jeg spiste… Nesten alle… Tror vaktmesteren spiste to eller noe sånt…
Og på en vakker solskinnsdag går det jo bra det, men ikke på denne dagen! Eller det vil si, fredagen gikk jo ganske fint! Deler av lørdagen også… Tok en liten tur på Glommafestivalen, men kjente at jeg var litt pjusk.. Følte liksom ikke at jeg ikke tålte mennesker og støy. Hadde litt puls, og kjente at jeg aller helst skulle vært hjemme på sofaen. Tenkte ikke så veldig mye mer på det. Reiste en tur på hytta, og der sa det pang. Vips var det ingenting igjen i magen! Jaja.. kanskje jeg hadde fått i meg noe med egg? Man vet jo aldri hvor norsk næringsmiddelindustri putter egg! Etter at prinsen hadde klart det store kunststykket å tette doen, måtte vi reise hjem fra hytta. Og det viste seg å være ganske greit. Jeg ble dødsdårlig! Kastet ikke opp, men gjorde stort sett alt annet som lar seg gjøre på en do.. Hele natten.. og hele natt til mandag.. og hele natt til tirsdag.. Og hele tirsdag.. Og VIPS på tirsdag følte jeg meg mye bedre!
På fredag fikk jeg beskjed av legen at dette nok dreide seg om en blåskjellforgiftning. Og at giften var ute av kroppen etter fire dager, noe som passer fint med at formen faktisk kom seg på tirsdag.. Men magen? vel.. nå er det to uker siden blåskjellene ble spist, og magen er LANGT fra normal… Søren altså.. jeg som liker blåskjell! 
Det er et faktum.. Jeg bør ikke tvile lenger selv om jeg strengt tatt holder igjen så godt jeg kan! Jeg er nemlig i ferd med å få et skikkelig PC-havari. Nå er det så ille at jeg må plukke av batteriet og sette det på igjen før jeg i det hele tatt kan starte røkla.. Hver gang jeg trykker på ON-knappen sitter jeg med skuldrene godt hevet over ørene i redsel og skrekk for hva totalt uerstattelige ting og tang som kan gå tapt dersom datamaskinen denne gangen ikke starter.
Jeg tror jeg har en egen evne til å slite ut disse hersens tekniske duppedingsene. Jeg har nemlig ikke hatt maskinen i to år en gang. Men den har vært så godt brukt at den er i ferd med å takke for seg. Så kommer det store spørsmålet.. Hva skal jeg kjøpe nå? Jeg har egentlig lyst på to! En som kan være mye hjemme. Tror liksom at den skal bli mindre slitt om den ikke er med på jobben, til store deler av mine timer, på hytta, på ferie og stort sett overalt. Men jeg er jo totalt avhengig av denne saken med knapper så jeg trenger jo en jeg kan ha med på alle de nevnte steder. Jeg er egentlig imot å bruke min private PC i jobbsammenheng, men siden skoleøkonomien ikke akkurat er til å rope veldig hurra for, må jeg jo ta med min egen. Den gjør tross alt jobben min enklere. Derfor vil jeg ha en sånn bitteliten hendig sak som kan være med overalt… En rosa en.. som får plass i håndveska.. Men så begynner jeg å lure igjen.. er den lille søte god nok? KAN jeg bruke den i jobbsammenheng? Vil den tilfredsstille mitt behov? Det blir jo liksom som å kjøpe seg en ny bestevenn.. Himmel for en nerd…
Noen som har noen forslag eller erfaringer?
Tror jeg skal krype til korset og ta en ørliten diger sikkerhetskopi i dag… I morgen kan det nemlig være for seint!
I går var jeg syk.. Skikkelig syk.. Det begynte da jeg vandret mellom reoler på IKEA Furuset i jakten på “De perfekte tingene som nesten ikke koster noen ting!”. Jeg kjente svetten begynne å piple fra alle mulige porer på hele kroppen. Jeg latet som ingenting og tenkte at dette kan jo ikke være mulig, jeg er IKKE i ferd med å bli syk, og jeg er bare litt svett fordi jeg må betale ganske mye til tross for at handlevognen er tilnærmet tom (til meg å være). Da jeg hadde trukket kortet og kommet meg ut begynte det.. Det ble overhode ikke bedre, og innen vi hadde fått puttet en oppvaskmaskin på hengeren måtte jeg oppsøke et fantastisk IKEA-toalett. Og magen skuffet ikke den.. Det sa pang, og vips var den ganske tom.
I skrekk for å bli ansett som kidnappet, død eller totalt utilregnelig i gjerningsøyeblikket, dro jeg på meg fillene og satte kursen for bilen. Svetten var nå overhengende, og jeg strippet nesten utenfor bilen. Kun iført bukse og singlet (til og med store, sterke menn hadde på jakke!) satt jeg meg inn i bilen og konkluderte med at jeg nok er i ferd med å dø igjen. Etter noen meter begynner jeg å fryse.. Det er jo beinkaldt i denne hersens singleten! Og så kjenner jeg blodtrykksfallet nærme seg.. Det prikker litt i kroppen, og jeg begynner å puste langsomt. Jeg er egentlig litt borte.. Etter en time er det hele over, og jeg er nok en gang meg selv.. I alle fall nesten.
Og hva skyldes disse anfallene? Jo noe så banalt som ei høne. Eller det er vel egentlig ikke høna som er problemet, men heller høneproduktet! Egget! Jeg blir så skrekkelig dårlig av å spise egg! Ikke kan jeg fatte og begripe hvordan jeg har fått i meg noe egg nå, men på en eller annen finurlig måte må jeg ha klart det..
I slike stunder begynner jeg å tenke. Jeg tåler ikke egg, og Prinsessen tåler ikke melk. Ja, det er NOEN utfordringer i matveien, men stort sett går det bra. Men så til det store spørsmålet.. Hvem i alle dager fant ut at man skulle SPISE det som ramler ut av anus på ei høne?!?!! Hver gang jeg ser noe falle ut at rumpa på levende vesner (ikke det at jeg ser det titt og ofte), er det siste jeg tenker på å dytte det i munnen! Ikke det at det er veldig mye bedre å drikke det som kommer ut av puppene på kua, men det er kanskje litt mer forståelig.. Men rumpa til ei høne dere! Er det MULIG? Og da kan man jo igjen stille seg spørsmålet. Er det hønen som er problemet mitt, eller er det egget? Jeg kan godt spise ei høne jeg! (Skjærer muligens bort rumpa…) Så sånn sett er jo høna grei. Men det er vel hevet over en hver tvil at det er HØNA sin skyld at vi har egg?!! Så kanskje det er høna som er kilden til alt det onde. For ikke å snakke om idioten som fant ut at man kan spise det hvite som bare faller ut av baken på fjærkreet! Kanskje egentlig HAN (for det MÅ være en mann!!) som er mitt problem…
Konklusjonen er at jeg har en høne å plukke med noen, men jeg vet ikke riktig hvem.. Det eneste jeg vet er at det ikke er med denne karen! Eller forresten!! Uten en hane blir det jo ikke laget nye høner!! Kanskje han er i ferd med å bli svartelistet! Verden er et komplott! JA til å utrydde hønene! Eller… JA til at hønene blir gravide og føder som andre normale folk! Da hadde hele eggeproblematikken vært unngått!
36 dager igjen av ferien.. Det finnes helt klart en feriefelle når man har lærerferie. Man går ut i ferie og tenker at det er så LENGE til jeg skal på jobb igjen at jeg kan bare ta livet med ro lenge til.. Og hva skjer? Jo vips sniker dagene seg avgårde helt uten at man merker det. Og hva skjer da? Jo, man våkner opp en vakker dag i august og innser at ferien brått var forbi! Og hva fikk vi brukt ferien til? Vel.. stort sett ingenting! Den fella har vi gått i før, og jeg frykter at jeg kanskje er i ferd med å gå i den igjen.. Tror jeg må legge noen konstruktive planer!
Vi har klart å ta oss en liten ferie i år da.. Vi reiste til fjells sammen med et vennepar. Skal si det var godt! Temperaturen var bare helt fantastisk! Ikke for varmt, men helt nydelig t-skjortevær og strålende sol! Helt perfekt!
Et av målene for fjelloppholdet var et besøk på Langedrag. Verken jeg, Prinsen eller Prinsessen hadde vært der tidligere, og jeg skal si jeg ble positivt overrasket. Riktignok har Vaktmesteren vært der før, men hans reiseskildringer er vel ikke alltid så veldig spennende. En ting som slo meg under oppholdet på gården, var at alt egentlig ble ganske surrealistisk! Hvorfor? Jo hør bare her… For det første.. Det springer et par reinsdyr rundt omkring. Helt løse, ingen bur, ingen innhegninger, kun med ei bjelle rundt halsen. Ikke det at reinsdyret i seg selv er så utrolig, men det faktum at dette dyret rett og slett var en smule selskapsykt! Dyrene tuslet rundt og var tydelig nysgjerrige på hva alle vi menneskene drev med.
En annen litt merkelig opplevelse var da Prinsen og Prinsessen “gikk tur” med gaupa. De hadde heldigvis et trygt gjerde mellom seg og den lille kattepusen! Selv om dyret ser ganske harmløst ut, skal man ikke se bort i fra at pusen så på mine barn som en potensiell middag…
For ikke å snakke om elgen da.. Hvem har for vane å klappe på en elg? Og fôre den med rå poteter fra hånda? Vel.. Man skal kanksje tenke litt på at det ikke er ALLE elger som liker å kose! I alle fall ikke om man treffer en vill skapning i skogen. Det er kanskje litt vanskelig å forestille seg elgen som et potensielt farlig dyr når man ser lille Svea. Dette er en liten babyelg som ble borte fra mammaen sin. Den stakkars lille skapningen har fått en ny mamma da, men denne har ikke horn og pels. Og hva skjer da? Jo lille Svea tror hun er et menneske!
Det var selvfølgelig også ganske spennende å se på ulvene. De sosialiserte ulvene var jo rett og slett bare oppblåste små bissevover! De var like lykkelige over å se en av sine menneskevenner som Oscar blir når jeg kommer hjem fra jobb. Det er et paradoks at Langedrag og Dyreparken i Kristiandsand har så forskjellige framstillinger av dyrene. I Kristiandsand er man heldig om man ser en ulv langt i det fjerne, mens på Langedrag er ulvene svært synlige, og de kan til og med besøkes! Jaja.. Hva er egentlig det rette? Kanskje vi burde spørre ulven? Eller som Prinsen så fint prøvde seg på her om dagen. Husets egen ulv (dvergschnauzeren) skulle nemlig få en liten runde for å få fart på magen. Jeg ba Prinsen ta en liten tur med ham, men da ble det en del protester fra den lille mannen. Hvordan kunne jeg vite at hunden måtte bæsje? Svaret Prinsen fikk var som følger: “Dersom du spør Oscar om han må bæsje og han svarer nei, DA kan du slippe å gå en tur med ham….”. Prinsen gikk slukøret en liten tur, og husets ulv fikk bæsjet før han skulle sove.. Monstermamma? JEG???
Da er vi her igjen! Julimåned er godt i gang, og det er jeg også! For dere som ikke henger helt med så har det seg sånn at jeg hvert år starter julefeiringen i juli. Vel.. Feiring er kanskje å ta litt vel hardt i, men tross alt! Jeg starter nemlig innkjøp av julegaver og annet småpjusk i juli. Hvert år de siste fire årene har julekalenderen til prinsessen vært innkjøp og pakket inn innen utgangen av juli. Dette er veldig hyggelig altså! Man får nemlig en helt annen holdning til jula i juli! Nå går jeg rundt å tenker at “jøss… dette var fint! Dette har jeg lyst til å kjøpe til NN”. I desember har hornene kommet ut av panna, og holdningen er mer slik: “#!”#”%¤#/%&U! HVA I HEL…… SKAL JEG FINNE PÅ TIL NN!!! HAN/HUN HAR ALT!!!!!!!!!!!!!!” Derfor kjære venner, start julejakten i juli, og du får litt lavere skuldre i desemerkulda.
Det er også andre fordeler med denne juleplanleggingen. Ingenting kommer nemlig lenger som en overraskelse! Og det er akkurat som om jeg har fått en egen biologisk juleklokke i kroppen! En klokke som tikker i vei og forteller at NÅ er det på tide å finne 24 små, søte og koselige gaver til prinsessen. Til dere som nå leser dette med skrekk og gru og lurer på om jeg nå har glemt et barn i varmen, så ta det HELT med ro! Prinsens kalender er nemlig en stor boks med LEGO delt opp i 24 små og praktiske poser. Men den kalenderen trenger liksom ingen stor planlegging!
En annen fordel er å fordele juleutgiftene litt over året. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at desemer er en SÆRDELES dyr måned! Derfor er det lurt å starte litt tidlig sånn at man kanskje kan bruke resten av pengene på en luksuriøs overraskende gave til seg selv!
Har du ikke julefølelse enda? Ok.. ta en titt på Rudolf! Han sover ikke søtt, men vandrer fritt rundt på Langedrag og venter på at julenissen skal sale opp julesleden! Og husk, det er bare 172 dager til julaften!!
Hyggelig at du stakk innom min blogg! Her får du et innblikk i min verden og mine rotete tanker. Jeg ønsker meg kommentarer! Så vær så snill å legg igjen noen ord! :-)
Jeg prøver å være med på Petunias Fotosafari, men jeg er ikke alltid like flink!
Petunia har også startet ABC i bilder! Veldig spennende utfordring!
